![[Bilde av 3JJA og 2VJA foran spoil]](../pics/ut/fantomer1.gif)
ANTENNE: Via denne store antenna på taket av Studentersamfundet holder radioamatørene Martin Stensby og Mona Åsgård i Akademisk Radioklubb kontakt med verden.
- Du kan godt bli med opp på taket og se på antenna vår, altså.
Rommet er fullt av blanke og svarte bokser med like mange knapper som
kontroll-panelet til et fly. Fra siderommet slår det gnister. Lima Alfa
2 Victor Juliet Alfa og Lima Alfa 3 Juliet Juliet Alfa foreslo nettopp
en tur på taket for å se på antenna. Roger?
Vi er inne hos ARK, og taket antenna er på er Samfundets. ARK står for Akademisk Radioklubb og Lima Alfa og alt det der er kallesignalene til Mona Åsgård og Martin Stensby, som er to av hovedhonchoene i ARK. Det dreier seg altså om radio, dette. Av den typen gutta på skauen brukte når de skulle sende opplysninger om tungtvann og slikt til London. Gnistene fra siderommet er fra verkstedet.
Roger?
Roger.
Hva kan dere om radio, sier de to og fester blikkene sine knallhardt på oss. Eh... Fleksnes, prøver vi oss, redde for å trampe i baret. Men det var visst riktig det, for de smiler begge to og sier at, joda, det kan faktisk være litt sånn, en sitter og snakker med andre radioamatører. Men: først må en ta lisens:
A-lisens får en hvis en klarer å ta imot morse i en hastighet på 60 tegn pr. minutt. B-lisens får en hvis en bare klarer 40 tegn i minuttet. I tillegg må man ta en teoritest omtrent som ved førerprøven, hvor en også lærer førstehjelp i forbindelse med støt.(!)
- Vanligvis har en ikke lov til å finne på så mye sprell på radio, til og med lytting på enkelte frekvenser er forbudt, men når en først har lisensen får en lov til mye som alle dere vanlige mennesker ikke har lov til.
Når en har lisens kan en sende og motta forskjellige typer info på mange forskjellige frekvensbånd. Ifølge Mona og Martin kan en spesialisere seg i den delen av hobbyen en liker best.
- Dette kan være morsesendinger, telefoni, eller data. Det siste minner litt om internet, en har et eget nettverk, bare at en bruker radio. Eller du kan spesialisere deg på EME som står for Earth Moon Earth. Da setter du antenna mot månen som spretter signalene tilbake slik at noen kan ta dem inn. Det er veldig sært for at det går så sent at du hører stemmen din etter at du har snakket, det blir så stort lag, sier Mona. Og vi forstår at lag det er et radioamatøruttrykk for forsinkelse.
Roger?
Roger.
En annen ting: En kan være med i tester eller konkurranser. Disse går stort sett ut på å få kontakt med flest mulig radioamatører fra flest fylker eller land. Da kan en velge "mode" på forhånd, om en vil bruke morse, telefoni eller data.
- Det har vi gjort det småskarpt i det siste, sier Martin og forsøker å være beskjeden, mens Mona spretter ned fra stolen og henter en svær pokal før vi rekker å si "Ellaåttepeve". Vi får den presset i hendene: Hærens Sambands Vandrepokal.
Mona og Martin ser på oss og vi føler det som om det er en liten baby vi holder i armene med ett. Hva skal vi si? Inngravert etter hvert årstall fra 1974 til 1989 står det ARK, deretter følger to mørke år men så står det igjen ARK etter de siste årene.
- Dere gjorde det stort på 80-tallet, forsøker vi oss.
- Ja, og nå har vi tatt oss opp igjen forteller Martin stolt som om babyen i armene våre nettopp hadde vunnet en stavekonkurranse. Deretter viser de fram den ene pokalen etter den andre og plaketter og gode greier. Det blir rent for mye for oss, så vi forsøker å skifte kanal ved å spørre om hva de gjør om de får inn et MayDay-signal?
Mona forteller at om de får inn et MayDay-signal tar de kontakt med nærmeste politimyndighet, det er prosedyrer for slikt, men det hender svært sjelden, for hvis noen trenger hjelp sender de til redningsstasjoner istedet.
- Men siden vi er inne på ulykker kan vi ta med nødsamband i samme slengen. Radioamatører stiller gjerne som operatører under idrettsarrangementer for eksempel. Dette er for at vi skal få erfaring i tilfelle nødsituasjoner. Nå er ikke det så aktuelt her i landet, men i USA for eksempel, hvor naturkatastrofer forekommer oftere enn i Norge er det ofte at radioamatører hjelper myndighetene med å oppnå samband. Når telefonen faller ut, for eksempel, er radioutstyret, som er trådløst, spredt rundt i terrenget fra før av, og en trenger ikke flytte det ut fra depoter og slikt.
![[2VJA og 3JJA i shacken]](../pics/ut/fantomer2.gif)
For Martins del er amatørradio en gammel guttedrøm som har gått i oppfyllelse.
- Jeg har alltid hatt sansen for overføring og elektro og slikt, så jeg gikk på radiokurs før jeg ble med i ARK. Det var et kurs Trondheims-gruppen av den norske radioamatørorganisasjonen Norsk Radio Relæ Liga (NRRL) arrangerte.
At Mona tunet inn på radiolivet var mer en tilfeldighet. Bergensjenta ville bli med på Samfundet, men hun har ikke angret på valg av hybel og gjeng.
- Det er spesielt bra å være jente og radioamatør, fordi vi er i mindretall. Dermed er det mange som vil snakke med oss. Jentestemmen min er lettere å skille ut, slik at når flere snakker samtidig blir jeg lettere hørt, forteller Mona og forteller om den gangen hun hadde kontakt med en kar som satt på ei øy i Stillehavet. Monas lyse skarre-errer gjorde at hun snek seg foran alle guttene i køen og snakket lenge med øyboeren.
At damer er ettertraktet i eteren forstår vi når vi får høre at kodeordet for kvinner er YL, som står for Young Lady, mens menn gjerne kalles OM. Det står for Old Man. Dette fortalte Martin oss mens vi var oppe og så på den største antenna vi noengang har sett.
Roger?
Roger, og over og ut.
![[HTML 4.0-validert]](../layout/vh40.gif){kind=small}